All that ass! (Eventuelt jazz..)

Jeg tror at det ligger veldig mye i det som blir sagt, at man kan ikke elske andre før man elsker seg selv.. Eller, det er sant med modifikasjoner. Jeg tror at om man ikke elsker seg selv, eller det er deler man ikke elsker, så er det vanskelig å dele seg selv fullt og helt med noen andre! Derfor prøver jeg å ikke tenke på hva jeg syns om ting, men at det nok er andre som liker de tingene jeg hater! Jeg har aldri vært min største kroppslige fan, og for å være ærlig har jeg vanskelig for å forstå at noen andre skal syns den er fin og! Men, jeg er nødt til å åpne opp for at det faktisk vil finnes noen der ute som syns at det ikke er noe i veien med denne kroppen overhodet! Altså, må jeg komme meg ut av mitt eget hode, slutte å innbille meg at andre syns ditt og datt! Tankens kraft, om man mestrer den, da kommer man seg jævlig langt her i livet! Det meste kan man nemlig forandre selv!
Hender jeg står foran speilet og studerer alle skavankene, men så hender det og innimellom at jeg finner ut at jeg skal finne ting jeg liker i stedet! Ja da, det er noen ganger verre, ofte ender jeg opp med at jeg ikke ser så verst ut i trynet, og håret begynner da å bli noe slags ok på toppen der, haha! Babysteps, babysteps ;)

 

Femininitet!

Tror jeg har en løsning på hvordan jeg kan få disse kroppsissuesene mine til å forsvinne litt : Jeg skal bli mer feminin. Og innimellom litt sexy. Og da tenker jeg i klesstilen! Jeg har midje,og da lønner det seg ikke å kjøpe gensere som er firkanta,i hvertfall ikke når man er litt firkanta i kroppen fra før,pluss at jeg er litt breiskuldra,da lønner det seg å lure fram den timeglassfiguren man har! Dessuten,fikse håret litt ekstra,noen øredobber etc.,er ikke så mye som skal til! Men jeg må ut av komfortsonen igjen,og våge å tro at jeg kan være feminin! Innerst inne er jeg en veldig rosa jente-jente,men med litt edge! Her gjelder det å våge,la seg inspirere av andre plus-size'ere (jeg elsker Beth Ditto) og bare kjøre på! Ut av mørket,inn i lyset!

Aksept da.

Jeg prøver så godt jeg kan å akseptere meg selv. Selv om jeg ikke har planer om å være så stor jeg er nå resten av livet,så har jeg så lyst til å bli sånn generelt fornøyd med meg selv. Vanskelige greier det der. Man har jo ingen garanti for at man blir no gladere av å bli tynnere..

 

Change!

Noen ganger er det veldig tydelig at en person har blitt mer fornøyd med seg selv med åra ;)

 

 

 

Vegg+vegg+vegg!

Jeg tror at jeg må ha verdens tristeste liv... Jeg skjønner ingenting jeg,hvordan skal ting egentlig ende.. Jeg er jo fortsatt her,fordi jeg et sted i meg ikke kan skjønne annet enn at ting må da bli bra til slutt? Men jeg treffer alltid veggen,eller,veggene kanskje heller.. Er det for mye å be om at noen ting her i livet skal være enkle? Altså,jeg bare spør.. I morra er det 17.mai-feiring,da har jeg bestemt at humøret skal være sådann,me får sjå.. God natt! (vært på Nav-møte i dag,frustrert og oppskaka)

Gamle minner i nye tider..

Noen av dere har allerede lest mitt innlegg om mitt lille overgrep,og jeg vil legge til noe : Jeg har lært,at stort eller lite overgrep,følgene som kommer etter kan være like ødeleggende. Jeg fikk tilbud om å være med å kjøre sykkel med en kar i dag,som nok nå er på den alderen han som la seg over meg var,og jeg klarte det ikke. Alle følelsene fra den gangen kom skyllende over meg. Kvalmen og den følelsen av at noe bare er helt feil.. Det er så merkelig hvordan kroppen husker følelser og hendelser så lenge etterpå. Denne situasjonen kan jo ikke sammenlignes,men det er noe med menn på den alderen,det med intimsone,det å føle at man ikke har kontrollen. Skal man sitte på med noen,må man jo sitte helt inntil,og det får jeg ikke til. Men på den andre siden så trengs sånne oppvekkere noen ganger,for da vet man virkelig spesifikt hva man skal jobbe med :-) Dessuten så stortrives jeg fortsatt på Gulden,og humøret sånn generelt er slett ikke verst(særlig nå som pms-jævelen dro;-)). Man må ikke svartmale alt,selv om noe ubehagelig skjer. Ha en fin uke,folkens! P.s. Om noen har vært utsatt for overgrep der ute,så anbefaler jeg dere av hele mitt hjerte å kontakte BRIS i Drammen :-)

Fysj!

Hadde det ikke vært for at jeg har en pms som gjør at det kjennes ut som om verden går under for ingen grunn i det hele tatt og som kan vare i alt fra en til tre uker,så hadde ting sikkert vært fint,men den uka her.. ikke fin,kveldene sniker seg på og panikken slår til,og man vil ingenting..foruten å få en god gråt og en klem.. Men man vil jo for all del ikke ut av huset,da må man vise seg fram nemlig. Man gjør ofte narr av damer og deres pms,men det er ikke noe av det som er morsomt.. Det er bare fælt! Fælt! Men ut må det,så når grininga sitter fast,så sprer jeg det "glade" budskap ut til folket! Jaggu sa jeg god 1.mai.. Pføy og fysj!

Smilefjes!

Endelig får jeg den hjelpa jeg skal! Hu nye tilretteleggeren min er helt nydelig,skikkelig går i bresjen for meg,jobben på Gulden,og folka er veldig bra,og det at jeg slutta med Lamictalen og tar litt mer Cipralex for å høyne seratonin-nivået i kroppen har gjort underverker! Tror faktisk jeg begynner å bli litt gla,og det er helt herlig! Går jo litt opp og ned med hvordan jeg tror ting kommer til å ende opp,men for tida tror jeg det kommer til å gå bra ;-)

Case closed.



Lamictalen altså,ferdig med den,og til min store glede funker det foreløpig bra uten. Om jeg er mindre urolig er jeg usikker på for jeg har vært i pms-modus de siste ukene og da er jeg urealistisk urolig uansett.. Dere gutter skal altså prise dere lykkelig over at dere slipper unna. Nå får jo ikke alle det like ille og har det like lenge som meg,ikke unner jeg noen det heller.Bare tull hele greia! Men saken er i hvertfall,urolig eller ikke,så har jeg lettere for å bli gla og å le. Så da får jeg bare tåle denne uroligheta om den skulle vise seg å vare! Etter påske starter jeg på Gulden kunstverk,fint lite museum hvor jeg får være litt potet. Noe kontorarbeid,stå i kunstbutikken,kanskje hjelpe på kjøkkenet,henge opp bilder,noe renhold. La oss håpe at dette stedet er noe jeg føler jeg får noe ut av,og så håper jeg at jeg i løpet av året og får mulighet til å se fram til opphold på Traume-avdelingen på Modum bad. Så fint det hadde vært med et liv litt mer lik normalen..men jeg må innrømme at jeg lurer litt på om jeg noen gang får det til.. :)

Gulden!

Modum bad!

Bring it!

Flåtta skal slutte med Lamictalen! Nedtrapping over to uker,planen er jo å prøve noe annet,men hva om jeg klarer meg uten? Jeg har jo en innstilling som gjør at jeg syns dette er kjempespennende i istedenfor å være redd for at jeg kommer til å bli ett følelsesmessig monster :-D Har jo følt meg så flat på ett vis,mens nå er det som om det slipper opp litt,placebo eller ei,who cares,right? To be continued!

All these tears..

Det er en av disse gråtfyllte dagene.. Hadde en på fredag og.. De løser opp ting,men er fæle når det står på. Venter på ting som skal skje denne uken,skal til tannlegen å sette inn ny,fin tann,skal til legen og diskutere nye tabletter,skal på Bris og Jenny på Nav skal snakke med ei på Ark om mulig psykologhjelp,det er så mye som avhenger av dette,og man håper og venter på at det skal bli resultater av det! Kryss fingrene for meg én gang til da <3

Drømmen om freden..

Jeg vil bare si en ting,og det er at mye av det jeg skriver handler jo for det meste om ting som har skjedd og som skjer som jeg syns er slitsomme,men innimellom har jeg og mine glimt med positivitet og drømmer,og apropos drømmer så har jeg noen oppnåelige,innenfor rekkevidde som består i ett ønske om å være i stillheten og idyllen i den vakre,åpne norske natur,sykle på små grusveier omgitt av noe som er mindre berørt enn resten av verden. (De som har sett Änglagård,kan se for seg litt hva jeg mener)Som skrevet om tidligere,så hadde jeg en nydelig hyttetur til Kåsa hvor jeg for en stakket stund fikk litt fred i sjelen,og siden da har det vært en lengsel etter den følelsen. Men drømmen om disse tingene,den er ikke så langt unna,bare få til litt logistikk,så ligger naturen for mine føtter <3

På G?

For dere som ikke vet det,så har jeg en prestasjonsangst som ikke ligner grisen! Mitt nyeste eksempel er her illustrert av ovenstående bilde,historien er som følger : Jeg skulle lage mat for noen uker siden til min da høygravide venninne Kari,og den besto av en supergod kyllingsuppe! Denne har jeg lagd mange ganger,jeg kan å lage den,og den blir god hver gang,men denne gangen så kom Kari med gode råd underveis,noe som så klart er helt greit,men i hue mitt..Neineinei! Prestasjonsangst på G! Da begynner jeg å tvile på alt jeg kan,og når Kari sa noe om at jeg kunne bruke krafta fra kyllingen ett eller annet blablabla,så endte det med at jeg hadde masse vann oppi steikepanna sammen med kyllingen,så den ble jo kokt,ikke stekt,og når Kari stussa på alt vannet så ble jeg så stressa at jeg sa at det skulle være sånn! Måtte jo bare si det som det var etterpå,og da syns jo hu det var fælt at jeg ble sånn sammen med hu og,men jeg blir det sammen med stort sett hvem som helst,og av de minste ting! Er ikke lenge siden jeg ikke klarte å betale med kort i butikken for jeg skalv sånn at jeg fikk ikke satt nedi kortet! Er som om det går ned ei rullgardin,og jeg blir skikkelig dum! Men altså,suppa,den blei nok en gang god den,dog med litt gummiaktig kylling ;-)

Lonely,dark and deep..

Gleder meg til å starte på den nye prosessen,for jeg sitter mye alene,og har tid til å tenke.. Man blir ganske ensom..

Ny start?

Rare greier som plutselig endte opp som resultat på Nav-møte torsdag,det var én-stemmig vedtatt at jeg ikke har fått adekvat behandling i forhold til det jeg sliter med. Jeg veit jo ikke nødvendigvis hva det riktige er,men det var da heller ingen andre som guida meg i riktig retning til heller.. Min tidligere psykolog Mona drog meg langt ut av det svarte hølet,men vi kom liksom aldri helt til bunns i ting,for de innerste tinga har jeg jo ikke blitt kvitt,og gudene skal vite at jammen har jeg prøvd!(Jeg fant Bris da,på egenhånd,og det er og der jeg har begynt å skjønne hva som funker for at ting skal fungere bedre!!) Jeg tenkte på å søke meg inn på Traume-avdelingen på Modum bad,etter å fått avslag på Angst-avdelingen,men så ble jeg så usikker på om det var det rette stedet å søke så gjorde det aldri.. Men nå er jo min nye tilrettelegger utdanna innen traumeomsorg,og hu bruker noe av det de gjør på Modum bad,og det viser seg nok at det hadde vært tingen! Men det er en spesiell følelse,når to stykker som skal være delaktig i å forme min framtid,skjønner at her må det virkelig gjøres no i forhold til behandling i stedet for å dytte meg ut i jobb. Kunne skrevet mer,men det får bli siden! Vil bare si at..det føles ut som jeg har fått en slags ny start? God natt!

Amygdala!

Fått ny tilrettelegger,uten å si for mye om hu forrige,så sier vel det at de er som natt og dag en del ;-) Denne nye er coach,har spesialisert seg innen traume og er utdanna førskolelærer. Lærte litt nevrologi på første samtale! Nevrologi,folkens,som viser hvordan hjernen i seg selv,ikke bare tanker,bidrar til hvordan ting utvikler seg. Fascinerende og fine greier! Tror ting blir anderledes med hu her litt alternative nye damen! To be continued ;-)

Kick my ass!

En ting til som denne fine Kari sa til meg er at "det er lett å fokusere for mye på egen sykdom.." og det har jeg virkelig gjort de siste mnd. Altså,jeg har vært sjuk,kontinuerlig i tre mnd..og grunnen til at det er lett å fokusere på det er fordi da tenker jeg ikke så mye på alt mulig annet.. Men man kan grave seg ned for mye,og man kan sikkert forlenge sykdomsperioden ved å fokusere på det så det går utover en psykisk,som da altså slår ut fysisk. Det er mye man kan velge og forandre selv,veldig mye faktisk,men jeg har en tendens til å måtte få ett spark i ræva først ;-) Litt subjektive observasjoner har vi godt av alle sammen! Det er så rart,jeg et alltid litt sår,alltid litt usikker,men sånn er det bare,men de siste dagene så har jeg ikke i tillegg tenkt så mye over alt mulig rart.. Jeg og mor har ett rangerings-system,veldig enkelt: Jeg sender meld til hu og skriver "1-10?", og om hu er sånn midt på treet i humør,så får jeg kanskje en "5" 'er tilbake og med spørsmål hvor jeg ligger på skalaen. Enkelt og greit! Jeg er sjelden over 5-6,men på torsdag da jeg hjalp Kari og ordne i stand til litt bursdag på kvelden,så var jeg så god inni meg,at til meg å være så var det nesten jeg har oppe på en 10'er! Gode,produktive samtaler og bruk av Indre ro-teknikkene pays off! Nå er det bare å krysse fingrene,og å jobbe videre for at flere dager skal bli som denne :-) God søndag,og husk Tore på sporet da klokka kvart over åtte ;-)

Dancing on my own!

http://m.soundcloud.com/adventurekid/adventure-kid-robots-sing-were Sånt hører jeg på for tida og danser rundt i stua!

Dum? Jeg?

Dum? Jeg? Det har jeg alltid tenkt at jeg er,fordi jeg kan så lite om ting som jeg føler man burde kunne,eller som jeg skulle ønske jeg kunne. Men jeg har kommet til en konklusjon : Jeg er ikke dum. Det jeg derimot er,er en person som har fryktelig dårlig konsentrasjon,og med det kommer dårlig hukommelse. Jeg klarer ikke å få ting til å sitte i hue om jeg ikke ser eller leser det hundre ganger,og jeg syns det bare blir værre med åra. Jeg kan lese en bok,men så husker jeg svært lite av den senere,selv om jeg syns den er helt fantastisk,noen ganger må jeg til og med gå tilbake i løpet av boka,for å finne ut hvem folk er igjen. Filmer..Håpløst.. Mange ganger i hvertfall. Min venninne Kari spør meg stadig om jeg har sett div. filmer,og det har jeg jo,men spør a hva de handler om blir det ofte værre ;-) Samme Kari sa til meg i dag :" Du er smart du,Kristin,veldig smart,og reflektert,du hadde passa på universitetet,du har litt akademiker i deg,du hadde stortrivdes!" Selvtillitsboost da kan du si,og når det kommer fra ei som har lang og god utdannelse,så får man jo litt håp i sjela da. Har lest noen steder at mange som går på samme tabletter som meg,syns hukommelsen har blitt værre etter de begynte på de,så nå skal jeg til legen og høre hva han sier om saken. Det er så mye jeg vil lære meg,mye mye! Helst kanskje historie,det er så mange spennende og viktige hendelser opp gjennom tiden,som jeg gjerne skulle visst mer om! Jeg må finne ut hvordan jeg skal gå fram,studieteknikk osv. Så kan jeg erobre verden. Jeg tror at med kunnskap kommer og bedre selvtillit.

Aksept!

I dag hadde jeg en skikkelig god samtale med en som sliter med ting på veldig lik måte som meg,og han stilte meg ett spørsmål som fikk meg til å tenke :" Vil du egentlig jobbe?" Og svaret blir på en måte både Ja og Nei.. Jeg vil jo egentlig jobbe,men jeg er ikke klar for det nå. Samtidig er det sånn at jeg må jo ha noe å gjøre.. Har jo tenkt på dette spørsmålet sjøl,på ett vis,men de som jobber med meg skal jo få meg ut i jobb og,og når jeg ikke vet sjøl hvorfor det ikke går,så er det jo heller ikke så lett å hjelpe meg. Det var lettere med sånne ting før,når man var yngre,for jo eldre man blir,jo fler forventninger blir det. Er man tjueåtte år,så skal man liksom ha kommet litt på vei i livet. Jobb,utdannelse osv. (Jeg jobber jo allerede egentlig,i hue,24/7!) Jeg tror cluet er å kunne godta at sånn er det ikke for meg,jeg er ikke noen andre. Det å kunne si til seg selv hele veien i livet at "Javel,her er du nå,godta det,for du jobber med saken,du sitter ikke bare på ræva og ikke gjør noe." Jeg tror at ut i fra det,om man klarer å tenke sånn,så har man mye mer energi til å jobbe med andre ting. Alle aspekter i livet må være sånn,godta nået,jobb med det som kan gjøre at ting blir bedre. Vi mennesker bruker så mye energi på å tenke og irritere seg over ting som er som de er akkurat der og da. Øv på aksept! Ta avspenning,pust med magen,gjør ting som gjør deg gla,lag rutiner,gjennomfør ting. Det er jobb det og,men så lenge man i det minste gir det ett forsøk,så gir det en mestringfølelse. Men altså,det er vanskelig.. Men jeg tror ikke at jeg kommer til å klare og jobbe hundre prosent,og da er jeg ikke negativ,mer realistisk. Det jeg må finne nå er flere steder jeg kan få hjelp fra,at jeg får litt fra forskjellige istanser. Har jo de fine folka på Bris,prøver å finne psykolog,de skal jo åpne noe som heter Kildehuset på Modum bad,lavterskeltilbud som jeg er stor fan av,gratis og man trenger ingen henvisning. Der skal det være psykiatriske vernepleiere,psykologer osv.,men det er ikke ferdig ennå,så jeg får bare vente,og kaste meg over det når det åpner! Positivt prosjekt! Dagens ord : AKSEPT! :-)

Word.

Ymse.

..before I sleep.

You got the power!

Hele mitt liv har jeg tvilt på min egen gjennomslagskraft,i stedet for å bli forbanna når noe har skjedd som jeg veit er feil,så har jeg latt meg snakke rundt,bli svak og ende opp med å godta ting,eller å si Unnskyld. Jeg kan tenke tilbake på det nå,og tenke at alle dere som gjorde meg feil,og som jeg allikevel la meg flat for,dere kan faktisk dra til hælvete. Jeg var ikke i stand til det før,og jeg kan ikke direkte gå tilbake,men dere skal vite,at hadde dere kommet akkurat nå,så hadde dere skulle få hørt hva jeg egentlig syns. Har hatt med ei å gjøre det siste året og,som jeg har innsett at ikke egentlig har hjelpa meg,men gjort meg svakere og at jeg har mista enda mer av meg selv. Men nå er a borte,og resten av historien går forhåpentligvis i min favør! Var på Bris i dag,var Indre ro-time,og jeg ba om hjelp til å bli sterkere til å sette ned foten! Teknikken er ganske enkel,men å sitte i situasjonen,visualisere,dét krever fokus. Til og med jeg syns mye av det som blir sagt er ganske spaca,men man må bare være åpen i sinnet,og jeg har lært veldig godt at dette har en hensikt,og det funker. Oppgaven er å gå tilbake til den tidligste episoden hvor man følte at man ble trampa på,og så skal man,som seg selv i dag,gå tilbake til den personen man var da,og unnskylde for at man forlot seg selv. Man skal gi styrke til seg selv. Jeg syns alltid at det er rart å skulle gjøre det,akkurat som om jeg forlot den jeg var med vilje,men øvelsen består i å gjøre om den første,ubehagelige situasjonen til noe styrkende,gi meg selv nå,hva jeg ikke kunne gi meg da. Når man har gjort det,skal man se for seg at man åpner hjertet sitt,så skal man se inn,rydde vekk alt og alle som er der. Og så skal man se for seg at man setter seg selv på en trone,jeg er den viktigste i mitt liv,det er jeg som har makta. I dag gikk vi en litt ny vei enn før,i dag måtte jeg gå ned i kjelleren på hjertet,så måtte jeg rydde ut alt rot. Så skulle jeg se for meg at det var ett fangehull der,og se om det var noen der inne. Jeg fant meg selv der,innestengt.. Innestengt i meg selv.. Men jeg slapp meg selv fri,og nå sitter jeg der,i mitt hjerte,med makt over meg selv! Denne øvelsen må jeg nok gjøre for meg selv en stund,så jeg ikke skal miste makta og stenge meg selv inn igjen. Noen syns nok dette høres veldig rart ut,mens andre kanskje syns det er helt fantastisk. For meg funker det,det er som en åpenbaring hver eneste gang <3 Dagens moral : DU har makta i ditt rike,krev den retten,den er nemlig din! :-) Espen,nok en gang,du er flink!

Good!

Første matrett på bloggen på år og dag,men skal jeg begynne som før,så må det vises litt på bloggen og! Dette er da kyllingsuppe med vann,melk,buljong,karri,mango,paprika,krossade tomater og kylling da så klart. Skal egentlig være lik mengde melk og vann,man får se ann selv og ta oppi så mye man vil,man ser jo fort om det er nok,men man kan og ha mer melk enn vann og omvendt,smak og behag! Kan også ha fløte i stedet for melk,man kan ha epler i stedet for mango,løk i stedet for paprika! Er en fin base denne suppa,så må man bare bruke kreativiteten. Og hvor mye man skal ha av hver ingrediens det tar jeg på måfå,Natalie sammenligner meg med Jamie Oliver,"litt av det og litt av det"! Jeg anbefaler å ha i kyllingen helt på slutten,ellers blir den så seig! Og gjerne en dæsj rømme på toppen! Mmmm!

Ok! Nå!

Ok! Nå! Nå er det skjerpings igjen! Trening,spising! Rutiner! Kanskje kan jeg grave meg ut av hølet sjæl! Vi sier det vi! Hey ho,lets go!

Ut av meg sjæl-opplevelse!

Lei..av..å..være.inni..meg..sjæl.. Hadde gjort seg med en "ut av meg sjæl-opplevelse"!

Nothing.

Venner.

Hva skulle man gjort uten gode venner? Som Therese som sendte denne fine meldinga i dag,og Ingrid som gjør hva hun kan for at jeg ikke skal være ensom! Det har jeg fått erfare denne helgen,jammen er jeg heldig <3

Masker.

Noen ganger er maskene gode å ha,men man kan aldri bli seg selv helt og holdent om man ikke tar de av seg når de egentlig ikke trengs <3

På slaget.

På slaget tolv på nyttårsaften sto jeg ute og så på alle fine rakettene,funderte over om året faktisk kunne bli ganske fint,samtidig som jeg så meg selv gå ut i vannet,og bare flyte bort. Blir egentlig ting verre eller bedre.. Skremmer jeg folk som leser dette? Kanskje gjør jeg det med vilje,litt sånn,jeg har det vondt ennå for faen! For meg er fortsatt det verste at jeg er her i midten,får ikke til noe den ene veien og ikke den andre,dupper i midten.. Nytt år,nye muligheter.. Vi får se da :-)

Lets do..

Lets do..