onsdag 21. mai 2014

Kampen for tilværelsen.




Hva har jeg på hjertet i dag? Etter lang tids stillhet,så har jeg en del på hjertet! La oss begynne med det positive : Jeg har fått meg kjæreste,og blitt samboer! Plutselig skjedde det,jeg som aldri trodde det skulle skje..Og det er så fint! Det å alltid ha noen her, som er så fin og snill,og ikke minst kjekk,det er alldeles herlig ;) Så kommer vi til resten : I går hadde jeg en arbeidsevaluerings-samtale. Tre timer intensivt måtte jeg svare på spørsmål om hvordan jeg fungerer i dagliglivet,jobb etc. Sykdomshistorikken,når det begynte osv osv,og så måtte jeg skalere det i prosent ettersom hvor mye eller hvor lite det plager meg og går utover livet generelt. Jeg blir helt forferda selv over hvordan det egentlig står til både inni og utenpå denne kroppen. Til daglig skjuler jeg jo det meste,men det er noe med det der når folk kommer skikkelig inn under huden på en,og stiller de riktige spørsmålene. Man blir så klar over ting. Og man blir ekstremt sliten. For tiden trenger Nav noe konkret for at jeg skal få forsette på tiltak. Skjønner jo at de er forvirra når både jeg og alle andre er det like mye. Og de må jo ha konkrete ting,men den prosessen den er jammen ikke grei. Mye jobb og gransking. I dag var jeg hos psykologen, og hun mente at jeg var over-terapeutisert,og det må man jo bare være enig i. Jeg har holdt på med terapi siden jeg var seksten,og man har da kommet en vei,men når man ikke har kommet lenger enn meg,så er det tydelig at det ikke funker etter sin hensikt. I løpet av åra,så har det jo balla på seg ting,både psykisk og kroppslig. Jeg har vondt i kroppen hele tida,utvikla fibromyalgi blant annet,man blir på en måte vant med at det er sånn det er når man har det lenge nok. Men det gjør det jo ikke mindre vondt. Det psykologen kom fram til var at jeg burde få en medisinsk utredning hos en psykiater for å sjekke om jeg eventuelt har ADD eller andre ting. Jeg har nemlig ikke så mye plass i dette hodet mitt. Jeg elsker å lese bøker,men jeg kan lett ha glemt mesteparten av hva jeg har lest bare dager etter jeg er ferdig. Det samme med film. Husker ikke. Skolen gikk det jo så som så med.Har ikke plass. Konsentrasjon og hukommelse går jo hånd i hånd. Likeledes om det er flere ting som pågår samtidig,som nå som jeg prøver å vise at jeg kan være stabil på jobb,samtidig som jeg holder på med utredninger,Nav etc pluss at jeg skal flytte ut av og vaske den gamle leiligheten min. Det siste har jeg utsatt og utsatt. Hele kroppen fylles med sånn motstand at jeg blir aggressiv og full av angst. Jeg klarer ikke sortere noe,om for mange ting skjer samtidig,og her i livet gjør det jo gjerne det. Og når man har det sånn kan det kanskje lett oppfattes som om man er lat. Jeg er ikke lat,jeg er bare ekstremt sliten av å holde meg selv i gang dag etter dag med forskjellige mestringsteknikker. Jeg legger ikke lenger merke til at jeg bruker dem,de er der automatisk for å hindre meg i å falle i grus. I dag er jeg helt i tåka,og merkelig nok er det da jeg lettest klarer å skrive på bloggen,for da er jeg så nær alle følelsene mine at jeg trenger ikke tenke stort for å vite hva som skal skrives. Og denne skrivingen er virkelig terapi, utløp. Og det er lettere for meg når jeg vet at noen leser bloggen,og vet når de møter meg at livet ikke alltid er en dans på roser. Men som jeg har sagt før,jeg er her fortsatt,og det har jeg tenkt til å fortsette med,selv om det til tider faller en tanke eller to om at det hadde vært bedre om man bare kunne slippe. Kjernen i meg er visst en fighter, og enda har jeg ikke blitt gal. Man får prøve å se det positive. Heldigvis er jeg flink til å sette pris på små ting,som at jeg har fått meg ny og fancy hårføner! Sånn, da var hodet tømt litt denne gangen og! Ha en fin dag videre,kjære lesere! Håper livet leker!:)