Mysterium løst?

Når jeg begynte med "slankinga" gikk jeg jo så fort ned,og når man da plutselig stagnerer og det gjør det så lenge,blir man litt stressa og frustert,særlig når man vet at man gjør det som er riktig!
Men..min mor har lenge snakka om stresshormonet kortisol,som produseres i binyrene og gjør blant annet noe med karbohydratene i kroppen,at man blir ekstra følsom,og derfor,selv om man gjør alt riktig så går man ikke alltid ned allikevel.Man får og mye magefett,som jo er det farligste fettet,gjerne mye fett bak på nakken,noen får økt hårproduksjon på kroppen. Man får visst påvist kortisolverdiene ved å enten teste spytt eller blod,så time er herved bestilt hos legen! Så får man se om det er noe ulumskheter ute og går,nesten jeg håper det,så jeg får et svar på hvorfor det går så tregt. Kanskje fokuserer jeg litt for mye på vekta og,og så blir jeg stressa av det og bare gjør alt verre. Generelt er jeg ikke så stressa som jeg var før,men om man stresser for mange småting så blir det vel uansett nok for kortisolet!


Ting man kan gjøre : Ikke drikke ting med koffein i,ikke drikk for mye alkohol,slapp av når du spiser,ikke gjør andre ting samtidig,kanskje lese en god bok i stedet for å ha på tv,kanskje og redusere databruken? For oss Facebookere og bloggere så blir man sikkert litt ivrig og stressa på om noen kommenterer ting,liker ting du har lagt ut osv. Stillhet er nok så viktig som de sier,og drikke vann,ikke spise for mye pasta,poteter og slikt,spis mer grønnsaker,tren regelmessig,mye av dette gjør jeg jo allerede,men tydeligvis kan jeg bli mye bedre! Man stresser sikkert mye uten å tenke over det og! Kanskje finnes det tabletter og som kan hjelpe å få ned kortisolnivået? Mange er nok skeptisk til tabletter,men faktum er at noen ganger må de til for at ting skal komme i system igjen!


Fortsettelse følger!


Ha en fin dag i solen :)

Singel kvinne..

...søker kjæreste?


Er det kanskje på tide å slippe meg selv ut i jakten på drømmemannen? Må være en som er litt tålmodig da,som skjønner at livet mitt ikke har vært,og ikke er så lett alltid..Jeg har så mye kjærlighet å gi,og har så lyst på en god,snill en og klemme på <3

Livet gir,og livet tar..

En sa i helga,"Hvorfor blir alltid de beste revet bort først",og det tror jeg nok mange føler..
Dette har vært en helg med alle mulige følelser,både begeistring for VM,godstemning med masse bra folk og fortvilelse over at en sånn fyr som Sindre plutselig blir borte.. Nå skal ikke jeg påstå at jeg kjente han så godt,men han var nå alltid rundt omkring og overalt,så man gikk liksom ikke glipp av han,jeg håper det gikk fort og han døde smertefritt,forferdelig trist..Jeg tror at hele bygda har følelsen av en litt mørk sky over seg..Skikkelig realitycheck..


Håper du har det bra der du er,Sindre,og mine tanker går til Thea,alle vennene og familien hans <3

Liten motvekt...

...til nest siste innlegg :

Bingovinger blir litt mer satt pris på når man har fått dem av slanking,se så tynn armen min hadde vært uten det der a ;) En får tenke sånn,sette pris på det man kan sette pris på! Kanskje krymper dem og blir helt borte til og med? Aj aj aj! Den som venter får se :)

>

Venter i spenning..

..på svar fra Drammen private sykehus.. Du vet,når man blir stor,større enn man burde være,så skjer det ting med kroppen som man fint kunne være foruten..Jeg har aldri likt kroppen min,er derfor jeg ble så stor som jeg ble,jeg ble stor fordi jeg trodde jeg var stor,om dere skjønner hva jeg mener? Ganske kjipt det og,å aldri ha likt sin egen kropp,men sånn er det nå bare.. Mye sorger i mitt liv,man bruker liksom hele livet på å ønske at man så anderledes ut..eller,jeg vil være meg,bare mye mindre..Men uansett,når man da går fra å være stor til litt mindre så skjer det jo bare enda mer og jeg klarer nesten ikke se meg selv i speilet engang,og jeg tenker på det uansett hvor jeg er. Bukser passer meg ikke,ikke kan jeg egentlig gå i trange overdeler for magen harmonerer ikke med resten,bher er håpløst å kjøpe,jeg har aldri gått i bikini,bader svært sjelden om sommeren og da helst der det ikke er folk,badedrakt har jeg kjøpt meg nå og brukes kun på Furumo,kjærestegreiene har vel og litt med dette å gjøre,det blir litt sånn at man tenker at hvem kan vel syns at dette jeg bærer på er fint? Jeg blir faktisk litt kvalm av å se på meg selv.. Man får så klart gjort mye med trening,det merker jeg jo,men det jeg har,det kan ikke fikses på andre måter enn kirurgisk,og det er angående det jeg går og venter på svar,som har begynt å gjøre meg litt smådeprimert og nedtrykt,man tenker så mye på det.. Først får man jo innkalling til undersøkelse,og der bestemmes det om det kan gjøres noe,som jeg da får dekka,ellers hadde man jo ikke hatt råd.. Muligens blir jeg bedt om å gå ned mer i vekt,jeg skal jo klare det,men jeg skal ikke nekte for at jeg kommer til å bli knust,for dette betyr så mye for hvordan livet mitt kommer til å bli.. Kan ikke dere krysse fingrene for meg da?


Ha en fin dag :)


P.s.Noen lurer kanskje på hvorfor jeg deler dette med alle,og det er fordi det er så bra terapi skal jeg si dere,man får så mye god støtte,og om det er noe man ikke vil i situasjoner som dette,så er det å måtte gå gjennom det alene!

Denne gjelder nok mange av oss..

"You say I'm always happy, and that I'm good at what I do, but what you'll never realize is, I'm a damn good actress too."