Nyttårsaften.

Nyttårsaften. Det er noe med nyttårsaften som gjør at jeg blir ekstra ensom.. Men som vanlig er jeg vel inne i en liten døs.. Vært mye som har skjedd i jula,mye inntrykk,hyggelige ting som kun kan vare i ett blaff,kunne vel spart meg for tredagersen,fyllenerver skal man heller ikke kimse av,man tenker i hvertfall dobbelt da! Håper kvelden bringer bedre stemninger og følelser,og at det nye året kommer med noe uventet og fint :-) Kos dere i kveld,fine folk,og takk til de som kommer til meg og sier de har lest bloggen,og at de bryr seg,det betyr veldig mye for meg <3

Hør,hør!

Følsom..

I dag var jeg på Bærums verk,i Pannekakehuset og jeg ble sittende og kikke i menyen,men klarte av en eller annen grunn ikke å bestemme meg,alle andre hadde bestilt,serveringsdama sto og venta,og jeg klarte det bare ikke.. Så jeg ba a vente,hu gikk. Jeg ble sittende å kikke ned på menyen,og gråten bare kom,fylte øynene mine og jeg kikka opp på pappa,tårene begynte å renne og jeg løp ut og opp på do,låste meg inn der og bare sto foran speilet og gråt.. Hørte de leita etter meg,men tenkte at de fant meg vel til slutt. Og det gjorde de,eller hu mor da. Man må jo bare ta seg sammen,men dette er en sånn type gråt som jeg egentlig trenger,den som ikke klarer å stoppe,den som tar med seg de store sorgene jeg bærer på,letter på trykket.. Blitt litt mye for meg i det siste og,vært sjuk lenge,det er mye verre å være sjuk når man er alene,ingen til å distrahere alle tankene som jeg prøver å stagge til vanlig.. Jeg er tjueåtte år,aldri hatt kjæreste,har mistet mange av gledene,visdommen og erfaringene man trenger å ha med seg,det forsvant i min psykiske sykdom.. Man kan vel si at jeg er ganske bitter,og sørger over det jeg gikk glipp av på veien..

Hvordan?

Vanskelig det her,å få til livet.. Jeg får det ikke til,og akkurat nå er jeg sinna. Forbanna sinna og lei! Når blir man noen gang ferdig med å kjempe,er eneste jeg gjør,dag og natt. Hele livet har jeg kjempa. Og måtte være i Navs hule hånd,og måtte styres av andre,fordi man ikke klarer å styre det selv. Psykologer som er ledige er ikke å oppdrive. Man har god tid til å tenke når man et sjuk i mange uker,sier seg selv at alt blir negativt! Om jeg skulle gjort som jeg ville skulle jeg be meg sjøl dra til helvete og kasta meg sjøl i elva,men sånt er man jo ikke i stand til. Hvordan få til ting når man ikke engang skjønner greia sjøl?? Hvordan forklare de som trenger forklaring,hvordan få kjæreste,hvordan i helvete få til noen ting? Akkurat nå kunne jeg knust alt i hele leiligheten,men det utøvende sinne mitt holder jeg for meg selv. Bloggen og dere som gidder å lese får ta i mot noe,så får jeg det i hvertfall ut. Jeg ønsker meg en person her,som kunne distrahere meg,være her når jeg våkner,holde meg når det trengs,men jeg er livredd gutter,det å slippe noen inn,og hvordan finne noen som er villige til å ta på seg byrden? Jeg har ikke plass inni meg til ting,og ikke får jeg det ordentlig ut! Yolo (you only live once) er den store greia for tida,men jeg skulle ønske jeg fikk leve to ganger,kanskje ville jeg vært heldigere og blitt en annen. Jeg vil ikke være meg,aldri villet. Det er så jævla slitsomt!

The world is'nt black and white..

The world is'nt black and white,even if it feels like it sometimes..

Bare ett ord.

Bare ett ord. Mange mener nok kanskje at fibromyalgi er ett ord leger sier når de ikke vet hva som feiler en,men vet dere hva? Jeg bryr meg ikke. Det er fortsatt en diagnose,som mange vet hva man kan gjøre med,og da kan det vel egentlig være det samme om den er reell eller ikke for folk. Jeg har ett navn på det,som mange steder betyr noe,som folk tror på. Så lenge man får hjelp,så er jeg godt fornøyd. Når det er sagt,så er man som tidligere nevnt,ikke like fornøyd med hvordan det utarter seg dette fenomenet fibromyalgi. Mest plager det meg at etter en ettermiddag med mine fantastiske tantebarn,så er jeg utslitt og er sliten i kroppen flere dager etterpå. La oss håpe at trening vil gjøre noe med dette :-)

Keep up the spirit,but calm down!

Små ting i hverdagen!
Akkurat nå gjør jeg noe jeg egentlig ikke skal gjøre særlig mye av,nemlig å knotte på mobilen,ikke skal jeg holde blader og bøker,de skal helst ligge på noe,skal ikke sitte lenge og holde noe oppe. Jeg trodde egentlig at denne treninga i forhold til fibroen ville bli kjedelig,men det gjør jo vondt,og da kjenner jeg at jeg gjør noe,og da blir det lettere å holde ut! Poenget er vel at å trene meg fram til syre,det skal jeg ikke,det gjør noe med musklene som ikke er bra for meg. Uuuuthoooooldenheeeeet skal jeg visst lære meg,jeg som er litt smått utålmodig i slike situasjoner! Svømming ville jeg tro var greit,men det skal jeg ikke gjøre noe av til å begynne med siden motstanden i vann er ganske hard. Mye småting man må lære seg,det har jeg merka allerede,og mere blir det vel når jeg begynner på den psykosomatiske fysioterapien. Må lære meg å puste og,det vil si med magan og ikke opp i skuldrene ;-) Jeg har jo fått fibromyalgi på grunn av min psykiske bakgrunn,og det er jo sånn at når det går for lenge før man gjør noe med det,så ender det opp som en kronisk sykdom,da er det bare å sæla på og finne ut hvordan man lever best mulig med det!(Dessuten er mange av symptomene på fibro de samme som når man er psykisk syk,så det blir på en måte dobbelt opp) Nå høres jeg nesten litt for positiv ut,ikke at det er noe galt i det,men akkurat nå er det er fordi jeg sitter behagelig i sofaen og slapper av.. Om jeg skulle blogga mens jeg foreksempel var på jobb innimellom,og måtte bære og pakke ut ting i flere timer,da hadde nok dette innlegget muligens inneholdt ett ord jeg ofte tenker i slike stunder : Driiiiiiit! ;-) Som jeg blant annet tenkte på fredag da jeg var så sliten i armene at jeg såvidt klarte å lukke igjen jakka..(Men jeg dro på jobb da,og ble der noen timer! Selv om jeg nok "irriterte" Gro,sjefen min, litt med all beindyttinga mi av esker,siden jeg ikke klarte å løfte dem,"svisj..svisj..svisj..svisj..svisj..";-) Mens jeg venter på å komme inn til fysioterapi,får jeg litt hjelp av Arne på fysi i Åmot,han er snill som alltid,og lærte meg noen øvelser jeg kan holde på med så lenge! Jeg får komme tilbake til dette sånn innimellom,mye mer å lære! Og hvordan jeg opplever fibro er på en annen måte enn mamma,så det er viktig at man bruker tid og finner ut hva som passer best til en selv :-) Og folkens,av stress så har jeg sliti med å tisse,jeg tror hostinga jeg har holdt på med er på grunn av det,den obligatoriske huepina osv.,altså når man ikke stresser ned selv,så slår det ut i noe annet ubehagelig og/eller merkelig,så..Senk skuldrene og pust med magan! Stress,f...ck off! xoxo Fibro-girl ;-)

1-0

Kristin vs Høst/vinterdepresjon 1-0. I år slo jeg deg før du rakk og komme! Score!

Diagnose : Fibromyalgi!

Diagnose : Fibromyalgi! Lettere å jobbe med noe man vet hva er.

Smil!

Smil for deg selv,til deg selv så kanskje kroppen følger etter.:-)

We can do it!

Hvordan vite at man har bipolare tendenser? Lei meg ene uka,ikke så verst neste. Denne uka er ikke så dum,er da man får en smakebit på hvordan det kan bli en gang,sånn litt mer regelmessig,det er fint! Alle der ute som sliter med ting : We can do it!

Numb..

Dagen etter sånne rett i bunnen-episoder,så blir jeg litt nummen,som om jeg går i min egen varme boble,alt skjer litt i sakte film,jeg blir varm i kinnene og tåkete i hue,som om kroppen automatisk setter kroppen i lavere gir,for å bruke minst mulig energi.. Rar tilstand,men lun og fredelig på ett vis..

Isj da..

Lei for tida.. Pokker ta at det skal være så vanskelig alt samma. Hue jobber,jobber,jobber,jobber,jeg blir snart helt sprø. Liggi her nå,i senga mi,grini litt,syns litt synd på meg selv. Noen ganger tenker jeg at hva er poenget med å ha ordna skikkelig opp i huset,ny sofa,reinere stil,mer system,når jeg sitter her aleine og glor på det? Sofaen kan bli FOR stor og,når det bare er én person som sitter i den.. Life is a rollercoaster that never ends.. God natt <3

En god erkjennelse..

..kom til meg i dag,og det er at jeg begynner å bli fornøyd med meg selv. Enda nå har jeg lagt på meg. Men jeg har bestemt meg for å slutte å tenke på vekta,men spise og trene så jeg føler meg frisk og i god form,det er tross alt det viktigste! Føler meg mer vel i meg selv,og det har jeg jobba ganske lenge for.. Tror dette kommer til å holde seg! Send gode tanker min vei :)

Endelig noe litt positivt ;)

Tiden..

...på Kid har jo vart noen uker,målet er jo å finne ut hvor mye jeg tåler i forhold til jobb,og så langt tåler jeg visst svært lite.. Uvisst årsak,men etter bæring og styring(er det nå seks timer mandag og fredag),så ble jeg nok en gang sånn rart svimmel og helt tappa for kjefter. Blir ikke vanlig svimmel,det går ikke rundt,men det kjennes ut som om hele synsfeltet flytter seg fram og tilbake.. Har kjent det samme en stund,men det er bare i korte øyeblikk,i det siste har det vart i flere dager. Det samme skjedde forrige uke. På onsdag ble jeg liggende hos legen i en time,etter å nesten ha svimt av på butikken. Har visst for lavt blodtrykk,men dette kommer bare i perioder,blodtrykket er lavt hele tida,så ikke sikkert det har noe med saken å gjøre,så nå skal jeg ta blodprøver og ekg,så får vi se hva de sier. Min mor har fått diagnosen fibromyalgi,så kanskje viser det seg at jeg har det og. Det er mye dette psykiske drar med seg,men så lenge man finner ut hva som er feil,så kan man også finne ut hva man kan gjøre med saken. Kanskje blir det ikke helt bra,men så bra man kan få det. Poenget med Kid er,som sagt, uansett og se hva jeg tåler,og kanskje blir jeg vant med denne typen jobbing,den er jo ganske fysisk krevende,og symptomene på hva det nå er blir borte,og det håper jeg.

Mye man skal gjennom,og finne ut av,slitsomt,men man kommer vel i mål på ett vis.

Har dessuten prøvd å eliminere stress,Facebook er en av dem,så jeg skal minimere min tid der,og heller fokusere på den reelle verden rundt meg.

Og en ting til,om noen skulle finne mitt innlegg om sykdomsselvmord krenkende i forhold til de som har sykdommer og gjerne vil leve,så var ikke det meninga. Jeg bare prøvde å forklare hvordan jeg har det inne meg deler av tida.

God helg!

Some days..

..are harder than others,but if you close your eyes,and wish upon the stars,maybe all your dreams will come true..

Mer plass,takk..

 Gjerne så mye..

Quotes of life!

God helg!

LEI!

Ja..lei.. Å jobbe hele tiden(i hue),uten å ha vanlig jobb..Jeg kommer alltid hit,deja vu,sikkert skrivi akkurat det her før..

Jeg gleder meg til de dagene kommer,hvor jeg aldri skulle ønske at jeg ikke levde.

Om jeg hadde blitt livstruende sjuk,så er jeg fortsatt ikke helt sikker på om jeg hadde tatt opp kampen.. Litt sånn..sykdomsselvmord. Er det rart jeg blir lei av å være meg når man tenker så fælt?

Jeg svartmaler ikke alt,jeg har fått til mye altså,det har bare en tendens til å bli overskygga.

I morra starter jeg på Kid,altså butikken.. Gruer meg.Man føler seg så liten i en sånn situasjon. Ikke i stand til å jobbe vanlig. Akk ja.. Ønsk meg lykke til da :)

Poppin some pills!

Hva jeg trøkker i meg daglig! 

(For den som er interessert i detaljene)

                  Morgen                                                  Kveld

Cipralex mot angst og depresjon,20mg pr dag.

Lamictal mot manisk depressivitet,650 mg. Det er i grunn veldig mye,skal ligge på max 400,men på grunn av den lille rakkeren nest sist mot høyre,en slik en p-pille(som jeg faktisk tar av andre grunner enn vanlig,jeg lider nemlig av helt syk pms,og denne tar brodden av det),den kan faktisk halvere virkninga av Lamictalen.Verdiene skal ligge på over 10,jeg tror jeg er oppe på en 20 etter å ha mast meg til det!  Hvorfor ligge på minsteverdien,når man kan ligge på ti-femten over og føle seg enda bedre? Dette er også en eplepsi-medisin,men de tar gjerne doser opp til 50. Koblinger i hjernen vettu,som må stagges!

Sist men ikke minst,så har vi den fantastiske blå pillen,min venn Vallergan!

Takk for at du bysser meg i søvn omtrent akkurat tre timer etter at jeg har tatt deg! Svært praktisk! Du begynte som allergitablett,men jeg er gla du endte opp som sovepille ;)

Blir lei av tabletter,særlig Lamictalen som liksom skal smake noe slags sitrusgreier,jeg brekker meg omtrent hver gang jeg tar de nå,ufyselige greier! Men skiten fungerer!

Det var dagens medisinkurs! 

Hei!

Bryr jeg meg...

...om hva andre syns?

Det er klart jeg tenker over hva andre syns,det har jeg gjort hele livet..Ganske slitsomt..

Men jeg tror ikke jeg gidder å bry meg så mye lenger!

Man kan faktisk bare bestemme seg for det,det har jeg gjort opp til flere ganger!

Man kommer til ett punkt hvor man bare må ta ett standpunkt!

Noen syns sikkert denne bloggen og dets innhold er for ærlig,og det er helt greit,for det er så mange som setter pris på den. For en gangs skyld,så skal jeg la det gode seire over det dårlige!

Jeg som så gjerne vil ha kjæreste skremmer nok vekk en hel del med min åpenhet,men kanskje er det noen der ute som tross min bagasje og skjønner at jeg er ganske normal,og vil det samme som alle andre,jeg bruker bare litt lenger tid,og trenger kanskje litt ekstra støtte :)

Jeg går ikke rundt og er lei meg hele tiden altså,man ser det gjerne på meg nå om jeg ikke er helt i det sprudlende slaget ;)

I dag sitter jeg i sofaen,ser film,beundrer mitt hår som blir stadig lengre,og funderer litt melankolsk over livet!

Til neste uke begynner jeg på Kid,altså butikken,i utgangspunktet som et sted hvor jeg kanskje kan få ordentlig jobb senere,men siden vi har fokusert mest på hva som begrenser meg psykisk,så vet vi svært lite om hva som begrenser meg fysisk. Så de neste mnd vil handle om å finne ut det!

For alt jeg vet blir jeg erklært ufør i en eller annen prosent..Det er ett spesielt ord å forholde seg til.

Men det er livets realiteter,og jeg følger bare etter!

Positive till the end! (Prøver!)

Søt som sukker?

En hel del juger på sine profiler..Jeg bestemte at jeg bare skulle være ærlig,må jo være bedre å vite litt hva man kan forvente fra starten av? Valgte og ett veldig ujålete bilde! Rett fram og helt ærlig!

Noen som tror jeg finner noen interesserte? ;)

Om meg selv

Jeg er nok ikke verdens sikreste person,så jeg leter etter en som kan passe på meg litt.Jeg er ikke verdens minst stressa person,så jeg trenger en som kan roe meg ned og si at "det ordner seg skal du se". Jeg er nok ikke den som er mest gla i min egen kropp,så jeg trenger en som kan få meg til å føle meg som verdens fineste uansett.Jeg er kanskje ikke den med den beste selvtilliten,så jeg trenger en som ikke er redd for å si fine ting,for å være god og romantisk,det skal ikke egentlig ikke så mye til for at jeg lar meg begeistre,men jeg trenger også en som kan tåle at noen av mine dager kan være vanskelige.Jeg liker å tro at jeg er ganske morsom(;)),og jeg får høre i ny og ned at jeg har bra utstråling,gir gode vibber,jeg er veldig god på komplimenter,jeg har mye kjærlighet og gi,så om du ikke er kosete,så kan du bare gå til neste profil nu med en gang,følelser har jeg mye av,både gode og dårlige. Uten å skryte,så vet jeg at jeg er godt likt,jeg har mange bekjente,er på hils med de fleste der jeg bor,har ikke akkurat vanskelig for å bli kjent med nye mennesker,og da gjerne gjennom humor,dessuten er mitt triks å late som man kjenner personen fra før,og så kan man finne ut ting om hverandre etterhvert når man allerede er inne i en god,humoristisk tone.Jeg er nok generelt en miks av god sosial sans og vanskeligheter med å godta meg selv,men det gir jo bare kanskje akkurat DEG en utfordring? Når jeg blir trygg på folk nemlig,så tror jeg at jeg kan være en aller tiders kjæreste :D

Drømmepartner

Drømmemannen har glimt i øyet,er trygg på seg selv,gla i handymen,vil jo ha en mannemann,men jeg mener nå at menn og har lov til å være kosete,for jeg trenger en kosete en :) Er godt å ha en som kan passe litt på meg! Trenger en som er litt livlig og morsom,ikke redd for å være sosial,men jeg vil heller ikke ha en som må feste hver eneste helg! Må tåle at jeg er litt rar,men det er bra-rar altså,jeg har nok noen innfall innimellom som folk rister litt på hue av ;) Er du ikke god på å vise følelser,i hvertfall litt,så er nok ikke det noe for meg,hater å måtte gruble meg til hva gutter tenker og syns om meg og andre ting! Kan godt like å diskutere litt,uten å bli altfor sinna når du taper ;)

Jobb og interesser

Gla i å lage ting,er kreativ,liker å være litt handywoman,blitt mer og mer gla i å trene(vil da få påpeke at jeg helt på egenhånd har gått ned over tjue kg!!!),gla i å gå tur,gla i skogen,gla i en fest,en reise,veldig gla i å lese og le!

Forresten...

...så skal jeg begynne på KID-kurs og,Kurs i depresjonsmestring! Nå tar jeg hele pakka og alt jeg kan få! Må da rekke å bli sånn nogenlunde frisk en gang i ikke altfor lang fremtid! 

Så..

Oppsummering : Bris,psykolog,KID og tabletter! Må jo være en uslåelig kombinasjon!

LEI!

Fint å ha denne bloggen egentlig,en fin hobby,og jeg har alltid vært gla i å skrive. Blir jo som å skrive sin selvbiografi,bare at min skrives her og nå,og folk kan følge meg på veien :)

Rotete nok..

..i hue fra før,så kommer jeg til legen og vil ha hjelp til å finne en psykolog igjen,og da får jeg ei utdatert blekke på ATTEN sider,hvor jeg har NITTI stykker å velge mellom! Var en annen lege enn jeg pleier da,siden min vanlige var på ferie,så jeg snakka med han i dag og han skulle fikse en nyere og kortere en til meg,heldigvis!

                                               Ajajaj! 

                          Den nye lista,bittelitt forskjell da!

Paranoid much?

Noen ganger har jeg sånne paranoiadager,hvor jeg føler at alle er i mot meg,at folk går rundt og tenker stygt om meg,at ingen noen gang vil ha meg.. At jeg er damaged goods,som aldri kommer til å bli annet..

Sånn er det i dag.. Skulle ønske ting ikke var så vanskelig og tok så lang tid..

"Paranoia betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og for andre uvesentlige eller ikke virkelige hendelser som tegn på forfølgelse eller sammensvergelse. Dette kan ofte føre til feiltolkning av andres intensjoner.

 Ordet paranoia kommer fra gresk i betydningen «galskap» (fra para, «bortenfor, hinsides» og noos, «sinn»)"

  

Skal begynne hos psykolog igjen da,trenger noen flere til å hjelpe meg,ved siden av tabletter og fine menneskene på Bris..

Det er så fint..

...når man prøver klær i et prøverom og man ikke blir nedslått av unaturlig lys og speil som viser deg fra alle vinkler som jeg alltid gjorde før! Ikke en gang mine brede skuldre var noe særlig plage i dag,de var plutselig litt i symmetri! Man må prøve å se det beste i alt,da kanskje man faktisk tror på det til slutt!

Kleint bilde fra prøverommet,men jeg var så fornøyd at måtte forevige øyeblikket! ;)

Sant,sant..

..men akkurat for øyeblikket føler jeg at jeg ikke kommer meg noen vei og at jeg har lagt på meg hundre kilo! Hurra for kvinnelige hormoner,pms og fett! Takk for meg! Kanskje er det mirakuløst borte alt sammen i morra? Jeg skal tross alt ha sommersavslutning for utstillinga i morra,i mitt fantastiske midlertidige partytelt! ;) Vi er ti stk,3x6 m. stort telt,tror vi får plass!

Natta da!

Jeg tror ikke de fleste..

..skjønner hvor stor bragd det faktisk var at jeg klarte å gjøre det jeg skulle da brannalarmen gikk i dag.. Jeg har grua meg i hele sommer i tilfelle den skulle gå,siden jeg fikk totalpanikk og strøyk med glans på en uannonsert øvelse i fjor! Prestasjonsangst vettu,man kan få totalt jernteppe av mindre.. Jeg endte opp med å stå og vifte med henda bak disken,mens jeg prøvde å få ei annen ei som nesten ikke hadde jobba noe til å ta kontrollen! Det var så flaut det.. Jeg var så skamfull og følte meg så dum etterpå,og så var det jo ingen nesten som skjønte hvorfor jeg ble så på tuppa.. Men i dag så gikk alarmen,og jeg fikk sagt til de andre at de måtte få folk ut,og så løp jeg dit jeg skulle,sjekka det jeg skulle.. Nå var det bare damp på kjøkkenet og de hadde allerede ringt Vakttelefonen,men jeg hadde gangen av det i hue! Angst er jo gjerne å være urealistisk redd for ting som ikke egentlig er verken vanskelig eller skumle. Hadde godt av dette i dag,en skikkelig seier!