Jeg tror at jeg må ha verdens tristeste liv... Jeg skjønner ingenting jeg,hvordan skal ting egentlig ende.. Jeg er jo fortsatt her,fordi jeg et sted i meg ikke kan skjønne annet enn at ting må da bli bra til slutt? Men jeg treffer alltid veggen,eller,veggene kanskje heller.. Er det for mye å be om at noen ting her i livet skal være enkle? Altså,jeg bare spør.. I morra er det 17.mai-feiring,da har jeg bestemt at humøret skal være sådann,me får sjå.. God natt! (vært på Nav-møte i dag,frustrert og oppskaka)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Blir veldig gla for en liten kommentar :)(Har du ikke Google-konto eller noe så velg enten "Kommenter som Anonym,eller Navn/nettadresse,på den første kan du jo skrive navnet ditt i selve kommentaren,og på den siste trenger du bare skrive inn navnet ditt,nettadresse kan du faktisk drite i...tror jeg ;))