Dum? Jeg? Det har jeg alltid tenkt at jeg er,fordi jeg kan så lite om ting som jeg føler man burde kunne,eller som jeg skulle ønske jeg kunne. Men jeg har kommet til en konklusjon : Jeg er ikke dum. Det jeg derimot er,er en person som har fryktelig dårlig konsentrasjon,og med det kommer dårlig hukommelse. Jeg klarer ikke å få ting til å sitte i hue om jeg ikke ser eller leser det hundre ganger,og jeg syns det bare blir værre med åra. Jeg kan lese en bok,men så husker jeg svært lite av den senere,selv om jeg syns den er helt fantastisk,noen ganger må jeg til og med gå tilbake i løpet av boka,for å finne ut hvem folk er igjen. Filmer..Håpløst.. Mange ganger i hvertfall. Min venninne Kari spør meg stadig om jeg har sett div. filmer,og det har jeg jo,men spør a hva de handler om blir det ofte værre ;-) Samme Kari sa til meg i dag :" Du er smart du,Kristin,veldig smart,og reflektert,du hadde passa på universitetet,du har litt akademiker i deg,du hadde stortrivdes!" Selvtillitsboost da kan du si,og når det kommer fra ei som har lang og god utdannelse,så får man jo litt håp i sjela da. Har lest noen steder at mange som går på samme tabletter som meg,syns hukommelsen har blitt værre etter de begynte på de,så nå skal jeg til legen og høre hva han sier om saken. Det er så mye jeg vil lære meg,mye mye! Helst kanskje historie,det er så mange spennende og viktige hendelser opp gjennom tiden,som jeg gjerne skulle visst mer om! Jeg må finne ut hvordan jeg skal gå fram,studieteknikk osv. Så kan jeg erobre verden. Jeg tror at med kunnskap kommer og bedre selvtillit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Blir veldig gla for en liten kommentar :)(Har du ikke Google-konto eller noe så velg enten "Kommenter som Anonym,eller Navn/nettadresse,på den første kan du jo skrive navnet ditt i selve kommentaren,og på den siste trenger du bare skrive inn navnet ditt,nettadresse kan du faktisk drite i...tror jeg ;))