LEI!

Ja..lei.. Å jobbe hele tiden(i hue),uten å ha vanlig jobb..Jeg kommer alltid hit,deja vu,sikkert skrivi akkurat det her før..

Jeg gleder meg til de dagene kommer,hvor jeg aldri skulle ønske at jeg ikke levde.

Om jeg hadde blitt livstruende sjuk,så er jeg fortsatt ikke helt sikker på om jeg hadde tatt opp kampen.. Litt sånn..sykdomsselvmord. Er det rart jeg blir lei av å være meg når man tenker så fælt?

Jeg svartmaler ikke alt,jeg har fått til mye altså,det har bare en tendens til å bli overskygga.

I morra starter jeg på Kid,altså butikken.. Gruer meg.Man føler seg så liten i en sånn situasjon. Ikke i stand til å jobbe vanlig. Akk ja.. Ønsk meg lykke til da :)