..skjønner hvor stor bragd det faktisk var at jeg klarte å gjøre det jeg skulle da brannalarmen gikk i dag.. Jeg har grua meg i hele sommer i tilfelle den skulle gå,siden jeg fikk totalpanikk og strøyk med glans på en uannonsert øvelse i fjor! Prestasjonsangst vettu,man kan få totalt jernteppe av mindre.. Jeg endte opp med å stå og vifte med henda bak disken,mens jeg prøvde å få ei annen ei som nesten ikke hadde jobba noe til å ta kontrollen! Det var så flaut det.. Jeg var så skamfull og følte meg så dum etterpå,og så var det jo ingen nesten som skjønte hvorfor jeg ble så på tuppa.. Men i dag så gikk alarmen,og jeg fikk sagt til de andre at de måtte få folk ut,og så løp jeg dit jeg skulle,sjekka det jeg skulle.. Nå var det bare damp på kjøkkenet og de hadde allerede ringt Vakttelefonen,men jeg hadde gangen av det i hue! Angst er jo gjerne å være urealistisk redd for ting som ikke egentlig er verken vanskelig eller skumle. Hadde godt av dette i dag,en skikkelig seier!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Blir veldig gla for en liten kommentar :)(Har du ikke Google-konto eller noe så velg enten "Kommenter som Anonym,eller Navn/nettadresse,på den første kan du jo skrive navnet ditt i selve kommentaren,og på den siste trenger du bare skrive inn navnet ditt,nettadresse kan du faktisk drite i...tror jeg ;))