Vanskelig det her,å få til livet.. Jeg får det ikke til,og akkurat nå er jeg sinna. Forbanna sinna og lei! Når blir man noen gang ferdig med å kjempe,er eneste jeg gjør,dag og natt. Hele livet har jeg kjempa. Og måtte være i Navs hule hånd,og måtte styres av andre,fordi man ikke klarer å styre det selv. Psykologer som er ledige er ikke å oppdrive. Man har god tid til å tenke når man et sjuk i mange uker,sier seg selv at alt blir negativt! Om jeg skulle gjort som jeg ville skulle jeg be meg sjøl dra til helvete og kasta meg sjøl i elva,men sånt er man jo ikke i stand til. Hvordan få til ting når man ikke engang skjønner greia sjøl?? Hvordan forklare de som trenger forklaring,hvordan få kjæreste,hvordan i helvete få til noen ting? Akkurat nå kunne jeg knust alt i hele leiligheten,men det utøvende sinne mitt holder jeg for meg selv. Bloggen og dere som gidder å lese får ta i mot noe,så får jeg det i hvertfall ut. Jeg ønsker meg en person her,som kunne distrahere meg,være her når jeg våkner,holde meg når det trengs,men jeg er livredd gutter,det å slippe noen inn,og hvordan finne noen som er villige til å ta på seg byrden? Jeg har ikke plass inni meg til ting,og ikke får jeg det ordentlig ut! Yolo (you only live once) er den store greia for tida,men jeg skulle ønske jeg fikk leve to ganger,kanskje ville jeg vært heldigere og blitt en annen. Jeg vil ikke være meg,aldri villet. Det er så jævla slitsomt!
YOUR SMILE
SvarSlettYour smile and charm give me hope and warmth.
Your smile helps the darkest days.
You give so much of yourself to others.
You do not ask for anything in return.
You see the best in others were others do not see.
That is why you are special to the rest of us.
They feel your kindness and love you want to share.
This is not felt by very many.
They are lost in their own little world.
They can not see or feel what you do.
That makes you a special person to the rest of us.
For with out you ,our little world would not be
complete.
That is what makes you so very unique.
For en god start på dagen <3
Slett