"Det var en gang..

..en liten jente på bare seks år,uskyldig og blid,lekende på gulvet med en katt..og en eldre mann,på over seksti,som bestemte seg for at å legge seg over jenta på gulvet var en god ide.. Jenta følte ting mot låret sitt som hun ikke burde kjenne,og som en seksti år gammel mann over en seks år gammel jente ikke burde ha..Lite visste vel både jenta og mannen hvilken påvirkning dette skulle ha på jenta resten av livet,hvordan hver gang en gutt kom for nærme dukket den samme kvalme følelsen opp. Behovet for nærhet er der som en intens sorg,jenta vil så gjerne ha den..men gamle minner lager en motstand og bygger så mange vegger at det er nesten umulig å komme seg over eller å rive de ned..
Følelsen prøves døyves ved heller tilfeldig sex,med flertallet av mennesker som egentlig ikke vil noe mer enn det,klassisk måte å prøve og få bekreftelse på leser jenta på internett. Heldigvis skjønner hun etter litt tid at dette ikke er veien og gå,og at det ikke vil dekke noen behov. Så hun gir seg,med alt,og venter heller til den dagen hun finner seg noen som er verdt det.. Jenta går til psykolog for første gang som sekstenåring og elleve år fram i tid..Ting blir sortert,ting blir bedre..men det er noe som mangler,noe som ikke helt får den oppmerksomheten det trenger.. På høsten år tjue elleve begynner hun å tenke gjennom hva som går igjen mest i alle samtalene og tankene,hva er største fellesnevner..Og det er der det går opp ett lys,ett lys som har vært halvtent i alle år..Spørsmålet er..Om hun kaller det det faktisk er,så blir det straks mye mer alvorlig,men muligheten for hjelp blir også større..Seksuelt overgrep..Det sitter langt inne,men det er det det var og er,seksuelt overgrep.. Jenta smaker litt på ordet,hjertet banker..Søker på Google,ringer det eneste hun kommer på nemlig Barn og unges kontakttelefon.Spør etter steder som behandler seksuelle overgrep..Og der sier damen i andre enden..navnet på stedet som mye mulig er det største bidraget til at hun endelig klarer å se for seg ett liv,ett normalt ett.."

Bris..Står egentlig for Buskerudregionens incestsenter,men de behandler generelt alle typer overgrep,også sånne som mitt..

Det er litt av ett liv jeg har hatt..Rart hva mennesker klarer å komme seg gjennom..
Jeg er langt fra i mål,men for meg er det å dele alt dette med andre ett langt steg i riktig retning..

Tankevekker?

Ps. Onsdag 23. mai blir jeg og se som deltaker i Jentebølgen i Drammen,stolt bærende på en t-skjorte fra Bris <3