Det var vel her..

..jeg ordentlig begynte min reise fram til en lykkeligere fremtid..Rart å finne dette,husker vel ikke så mye av at jeg skrev det,var helt lost in space i gjerningsøyeblikket :)

Skrevet til min daværende psykolog,Mona! (Som hjalp meg så godt i mange år,og som fortsatt bryr seg veldig mye om hvordan jeg har det og hvordan det går <3)

18.01.2010.

"Hei,Mona!                                                                                                                  

Jeg beklager så mye for at det har tatt meg så lang tid å gi lyd fra meg,men jeg har mine grunner.
Det siste halve året har jeg prøv å få styr på livet mitt selv,jeg var en mnd på Hokksund kurbad,trente 3-4 timer om dagen,noe som var godt for både kropp og sl,jeg er mer sprek enn jeg trodde :)
Så slutta jeg på Cipralexen for jeg ville se hvordan jeg klarte meg uten,og det gikk bra en stund,men siden da har det gått til helvete rett og sett. Jeg vet at jeg ikke skal fokusere på det dårlige,og se hva jeg har klart,men det som jeg da gjør er å dytte det bort,sette på meg en maske,og late som om jeg har det mye bedre enn jeg har. Det har jeg ikke,og jeg har behov for å kunne si det uten at noen sier at sånn må jeg ikke tenke,eller hva har du tenkt til å gjøre med det da. Jeg har behov for å kunne si akkurat det jeg EGENTLIG mener,og egentlig så har jeg vel hatt mulighet til det hele tiden,men de følelsene jeg får av å erkjenne det,er for mye for meg,at jeg automatisk dytter dem bort. Jeg er veldig syk inni meg,og jeg har behov for å gjøre noe drastisk med det,men jeg vet bare ikke hva! Jeg føler at jeg burde vær innlagt på noe sted,for det jeg tenker inni meg hver dag,det er tanker som tærer og tærer,og jeg skal innrømme at jeg tenker omtrent hver dag på at jeg skulle ønske at jeg bare kunne tatt livet mitt,jeg går rundt som i en zombie-verden og jeg er veldig sjelden faktisk helt ekte gla,og jeg kjenner at jeg har begynt å få problemer med å gråte ordentlig når jeg virkelig behøver det for kroppen slår inn forsvaret og gjør meg helt følelsesløs! Jeg har et stort behov for å få erkjenne at jeg er veldig psykisk syk,selv om det ikke syns utenpå,inni meg er det det totale kaos,jeg burde vært skuespiller for jeg er jævlig god til å spille at alt er ok!

Inni meg holder jeg på å klikke,jeg drømmer om at jeg bare slipper meg helt løs,skriker og hyler og raserer alt rundt meg,men jeg holder alt inne,gjemmer det bort,tror at jeg deler så mye,men egentlig tør jeg ikke si til omverdenen hva jeg egentlig tenker for tankene er så mørke!

Jeg er rett og slett ulykkelig,og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre!
Jeg vet hvem jeg er inni meg,og jeg er ikke noe av det,ekte og helhjerta utenpå,og det kalles ikke et liv.
Jeg bare er,jeg lever ikke,jeg bare er her.

Men en ting veit jeg,jeg klarer ikke dette på egenhånd,selv om jeg liker å tro det selv,jeg får det ikke til!

Kristin."