Case closed.



Lamictalen altså,ferdig med den,og til min store glede funker det foreløpig bra uten. Om jeg er mindre urolig er jeg usikker på for jeg har vært i pms-modus de siste ukene og da er jeg urealistisk urolig uansett.. Dere gutter skal altså prise dere lykkelig over at dere slipper unna. Nå får jo ikke alle det like ille og har det like lenge som meg,ikke unner jeg noen det heller.Bare tull hele greia! Men saken er i hvertfall,urolig eller ikke,så har jeg lettere for å bli gla og å le. Så da får jeg bare tåle denne uroligheta om den skulle vise seg å vare! Etter påske starter jeg på Gulden kunstverk,fint lite museum hvor jeg får være litt potet. Noe kontorarbeid,stå i kunstbutikken,kanskje hjelpe på kjøkkenet,henge opp bilder,noe renhold. La oss håpe at dette stedet er noe jeg føler jeg får noe ut av,og så håper jeg at jeg i løpet av året og får mulighet til å se fram til opphold på Traume-avdelingen på Modum bad. Så fint det hadde vært med et liv litt mer lik normalen..men jeg må innrømme at jeg lurer litt på om jeg noen gang får det til.. :)

Gulden!

Modum bad!

Bring it!

Flåtta skal slutte med Lamictalen! Nedtrapping over to uker,planen er jo å prøve noe annet,men hva om jeg klarer meg uten? Jeg har jo en innstilling som gjør at jeg syns dette er kjempespennende i istedenfor å være redd for at jeg kommer til å bli ett følelsesmessig monster :-D Har jo følt meg så flat på ett vis,mens nå er det som om det slipper opp litt,placebo eller ei,who cares,right? To be continued!

All these tears..

Det er en av disse gråtfyllte dagene.. Hadde en på fredag og.. De løser opp ting,men er fæle når det står på. Venter på ting som skal skje denne uken,skal til tannlegen å sette inn ny,fin tann,skal til legen og diskutere nye tabletter,skal på Bris og Jenny på Nav skal snakke med ei på Ark om mulig psykologhjelp,det er så mye som avhenger av dette,og man håper og venter på at det skal bli resultater av det! Kryss fingrene for meg én gang til da <3

Drømmen om freden..

Jeg vil bare si en ting,og det er at mye av det jeg skriver handler jo for det meste om ting som har skjedd og som skjer som jeg syns er slitsomme,men innimellom har jeg og mine glimt med positivitet og drømmer,og apropos drømmer så har jeg noen oppnåelige,innenfor rekkevidde som består i ett ønske om å være i stillheten og idyllen i den vakre,åpne norske natur,sykle på små grusveier omgitt av noe som er mindre berørt enn resten av verden. (De som har sett Änglagård,kan se for seg litt hva jeg mener)Som skrevet om tidligere,så hadde jeg en nydelig hyttetur til Kåsa hvor jeg for en stakket stund fikk litt fred i sjelen,og siden da har det vært en lengsel etter den følelsen. Men drømmen om disse tingene,den er ikke så langt unna,bare få til litt logistikk,så ligger naturen for mine føtter <3

På G?

For dere som ikke vet det,så har jeg en prestasjonsangst som ikke ligner grisen! Mitt nyeste eksempel er her illustrert av ovenstående bilde,historien er som følger : Jeg skulle lage mat for noen uker siden til min da høygravide venninne Kari,og den besto av en supergod kyllingsuppe! Denne har jeg lagd mange ganger,jeg kan å lage den,og den blir god hver gang,men denne gangen så kom Kari med gode råd underveis,noe som så klart er helt greit,men i hue mitt..Neineinei! Prestasjonsangst på G! Da begynner jeg å tvile på alt jeg kan,og når Kari sa noe om at jeg kunne bruke krafta fra kyllingen ett eller annet blablabla,så endte det med at jeg hadde masse vann oppi steikepanna sammen med kyllingen,så den ble jo kokt,ikke stekt,og når Kari stussa på alt vannet så ble jeg så stressa at jeg sa at det skulle være sånn! Måtte jo bare si det som det var etterpå,og da syns jo hu det var fælt at jeg ble sånn sammen med hu og,men jeg blir det sammen med stort sett hvem som helst,og av de minste ting! Er ikke lenge siden jeg ikke klarte å betale med kort i butikken for jeg skalv sånn at jeg fikk ikke satt nedi kortet! Er som om det går ned ei rullgardin,og jeg blir skikkelig dum! Men altså,suppa,den blei nok en gang god den,dog med litt gummiaktig kylling ;-)