Nyttårsaften.

Nyttårsaften. Det er noe med nyttårsaften som gjør at jeg blir ekstra ensom.. Men som vanlig er jeg vel inne i en liten døs.. Vært mye som har skjedd i jula,mye inntrykk,hyggelige ting som kun kan vare i ett blaff,kunne vel spart meg for tredagersen,fyllenerver skal man heller ikke kimse av,man tenker i hvertfall dobbelt da! Håper kvelden bringer bedre stemninger og følelser,og at det nye året kommer med noe uventet og fint :-) Kos dere i kveld,fine folk,og takk til de som kommer til meg og sier de har lest bloggen,og at de bryr seg,det betyr veldig mye for meg <3

Hør,hør!

Følsom..

I dag var jeg på Bærums verk,i Pannekakehuset og jeg ble sittende og kikke i menyen,men klarte av en eller annen grunn ikke å bestemme meg,alle andre hadde bestilt,serveringsdama sto og venta,og jeg klarte det bare ikke.. Så jeg ba a vente,hu gikk. Jeg ble sittende å kikke ned på menyen,og gråten bare kom,fylte øynene mine og jeg kikka opp på pappa,tårene begynte å renne og jeg løp ut og opp på do,låste meg inn der og bare sto foran speilet og gråt.. Hørte de leita etter meg,men tenkte at de fant meg vel til slutt. Og det gjorde de,eller hu mor da. Man må jo bare ta seg sammen,men dette er en sånn type gråt som jeg egentlig trenger,den som ikke klarer å stoppe,den som tar med seg de store sorgene jeg bærer på,letter på trykket.. Blitt litt mye for meg i det siste og,vært sjuk lenge,det er mye verre å være sjuk når man er alene,ingen til å distrahere alle tankene som jeg prøver å stagge til vanlig.. Jeg er tjueåtte år,aldri hatt kjæreste,har mistet mange av gledene,visdommen og erfaringene man trenger å ha med seg,det forsvant i min psykiske sykdom.. Man kan vel si at jeg er ganske bitter,og sørger over det jeg gikk glipp av på veien..

Hvordan?

Vanskelig det her,å få til livet.. Jeg får det ikke til,og akkurat nå er jeg sinna. Forbanna sinna og lei! Når blir man noen gang ferdig med å kjempe,er eneste jeg gjør,dag og natt. Hele livet har jeg kjempa. Og måtte være i Navs hule hånd,og måtte styres av andre,fordi man ikke klarer å styre det selv. Psykologer som er ledige er ikke å oppdrive. Man har god tid til å tenke når man et sjuk i mange uker,sier seg selv at alt blir negativt! Om jeg skulle gjort som jeg ville skulle jeg be meg sjøl dra til helvete og kasta meg sjøl i elva,men sånt er man jo ikke i stand til. Hvordan få til ting når man ikke engang skjønner greia sjøl?? Hvordan forklare de som trenger forklaring,hvordan få kjæreste,hvordan i helvete få til noen ting? Akkurat nå kunne jeg knust alt i hele leiligheten,men det utøvende sinne mitt holder jeg for meg selv. Bloggen og dere som gidder å lese får ta i mot noe,så får jeg det i hvertfall ut. Jeg ønsker meg en person her,som kunne distrahere meg,være her når jeg våkner,holde meg når det trengs,men jeg er livredd gutter,det å slippe noen inn,og hvordan finne noen som er villige til å ta på seg byrden? Jeg har ikke plass inni meg til ting,og ikke får jeg det ordentlig ut! Yolo (you only live once) er den store greia for tida,men jeg skulle ønske jeg fikk leve to ganger,kanskje ville jeg vært heldigere og blitt en annen. Jeg vil ikke være meg,aldri villet. Det er så jævla slitsomt!