All that ass! (Eventuelt jazz..)

Jeg tror at det ligger veldig mye i det som blir sagt, at man kan ikke elske andre før man elsker seg selv.. Eller, det er sant med modifikasjoner. Jeg tror at om man ikke elsker seg selv, eller det er deler man ikke elsker, så er det vanskelig å dele seg selv fullt og helt med noen andre! Derfor prøver jeg å ikke tenke på hva jeg syns om ting, men at det nok er andre som liker de tingene jeg hater! Jeg har aldri vært min største kroppslige fan, og for å være ærlig har jeg vanskelig for å forstå at noen andre skal syns den er fin og! Men, jeg er nødt til å åpne opp for at det faktisk vil finnes noen der ute som syns at det ikke er noe i veien med denne kroppen overhodet! Altså, må jeg komme meg ut av mitt eget hode, slutte å innbille meg at andre syns ditt og datt! Tankens kraft, om man mestrer den, da kommer man seg jævlig langt her i livet! Det meste kan man nemlig forandre selv!
Hender jeg står foran speilet og studerer alle skavankene, men så hender det og innimellom at jeg finner ut at jeg skal finne ting jeg liker i stedet! Ja da, det er noen ganger verre, ofte ender jeg opp med at jeg ikke ser så verst ut i trynet, og håret begynner da å bli noe slags ok på toppen der, haha! Babysteps, babysteps ;)

 

Femininitet!

Tror jeg har en løsning på hvordan jeg kan få disse kroppsissuesene mine til å forsvinne litt : Jeg skal bli mer feminin. Og innimellom litt sexy. Og da tenker jeg i klesstilen! Jeg har midje,og da lønner det seg ikke å kjøpe gensere som er firkanta,i hvertfall ikke når man er litt firkanta i kroppen fra før,pluss at jeg er litt breiskuldra,da lønner det seg å lure fram den timeglassfiguren man har! Dessuten,fikse håret litt ekstra,noen øredobber etc.,er ikke så mye som skal til! Men jeg må ut av komfortsonen igjen,og våge å tro at jeg kan være feminin! Innerst inne er jeg en veldig rosa jente-jente,men med litt edge! Her gjelder det å våge,la seg inspirere av andre plus-size'ere (jeg elsker Beth Ditto) og bare kjøre på! Ut av mørket,inn i lyset!